VÅR VISJON
Fastlegeordningen 2.0
Trønderopprøret -Fastlegeordningen 2.0 er et grasrotopprør som jobber for å ta tilbake kvaliteten i fastlegeordningen.
Fastlegenes hektiske hverdag går ut over pasientene og vi er redd for at fastlegeordningen kommer til å rakne om få år. Vi ønsker oss færre pasienter på listen og mer tid til hver pasient. Det er utfordringer med rekruttering og frafall av fastleger. Fortsetter utviklingen, går det mot kollaps!
Vi håper denne informasjonssiden vil være med å vise hvor viktig fastlegen er for det norske helsevesen. Det er viktig at alle som ønsker å bevare fastlegeordningen deltar på sin måte. Gjerne med å dele informasjon om denne siden til venner, kjente, poitikere osv. Informasjonssiden administreres på vår fritid. Intensjonen med siden er å informere om Trønderopprørets arbeid, og fremlegge artikler, forskning og informasjon som brukers som underlag i vårt arbeid mot ny fastlegeordning.
Hovedårsaken til opprøret blant fastlegene er at myndighetene ikke har lagt tilrette for at fastlegeordningen kunne utvikle seg i takt med den generelle utviklingen i samfunnet og helsepanoramaet. Flere eldre, stor utvikling i medisinsk teknologi med stadig flere utredningalternativer, behandlingsalternativer osv har gitt økt arbeidsbelastning. I tillegg har den teknologiske utviklingen medført at kunnskapen i befolkningen har økt, noe som har endret befolkningens forventninger til tjenesten.
For fastlegene har nok imidlertid politiske føringer med bla oppgaveoverføring fra andre deler av helsevesenet vært vel så avgjørende for dagens overbelastning. Mange fastleger er bekymret for at de ikke greier å ivareta sine pasientlister. Vi er redde for å gjøre feil, og for å ikke ha mulighet til å yte den kvaliteten vi ønsker.
Med over 2000 av landets fastleger i ryggen, vil vi uttrykke en stor frykt for at fastlegeordningen vil kollapse innen neste stortingsperiode. Vi vurderer at hovedårsaken til dagens kritiske situasjon, er at arbeidet knyttet til hver enkelt pasient har økt betraktelig. Vi opplever at arbeidsmengden knyttet til en pasientliste på 1000 pasienter i 2018, tilsvarer arbeidsmengden med en pasientliste på 1500-2000 pasienter for 10-15 år siden.
I vår undervisning av legestudentene, lærer vi dem pasientsentrert kommunikasjon. En kommunikasjonsform som øker sannsynligheten for at pasientene føler seg ivaretatt, samtidig som vi øker sannsynligheten for å avdekke sykdom. Men dette tar selvsagt tid. Dagens rammebetingelser belønner fastleger som jobber med store lister, korte konsultasjoner, og hyppige rekontakter. Vi må erkjenne at kvalitet i helsetjenesten lønner seg i lengden. Men god kvalitet krever nok tid til pasientene og de pasientrelaterte oppgaver.
Fastlegeordningen, den mest sentrale del av 1.linjetjenesten,, er grunnmuren i det norske helsevesen. Vi er portvokter inn til 2.linjetjenesten. Vi behandler opp mot 90 % av pasientene for 3,6 prosent av utgiftene. De siste årene har antall henvisninger til 2. linjetjenesten økt, noe som gir store kapasitetsutfordringer. Får fastlegene mer tid til pasientene og rammer til å gjennomføre kompetanseheving, tror vi kvaliteten og treffsikkerheten på henvisningen vil bedres.
For et helsevesen er det alltid sentralt å behandle pasientene på lavest nivå. Dvs første kontaktpunkt i helsevesenet. Dette vil alltid være billigst for samfunnet, og ofte best for pasientene. En konsultasjon hos fastlegen koster ca 3% av et leggedøgn på sykehuset. Klarer vi å behandle pasientene på fastlegekontoret vil det spare staten for enorme summer. Dette gjelder også henvisninger til poliklinisk behandling i 2. linjetjenesten. Et eksempel er at identisk livmorhalsprøve koster stat og pasient 2-3 ganger så mye hos en gynekolog som hos en fastlege.
Imidlertid er det viktig å huske at den første konsultasjonen, alltid er den aller mest krevende. Ingen utfordring er større enn å finne den syke i en uselektert populasjon. Derfor må vi sette den høyeste kompetansen i front . Skal fastlegene forbli førsteforsvarere i helsevesenet, er det avgjørende at fastlegene har oppdatert kunnskap og en håndterbar listestørrelse. Listelengden må reduseres. Vi mener 1000 pasienter (200 pasienter/kurative dag) kan være håndterbart for de fleste. Dette er dermed vårt forslag til nytt normtall/listekrav.
Vi ser at dagens fastlegeordning er spesielt utfordrende for nyetablerte fastleger og leger som rammes av sykdom. Dagens fastleger ønsker å kunne ha mulighet til å bidra i familie og med ivaretakelse av sine barn. Den kommende generasjonen med fastleger ønkser å kunne hente i barnehage og delta på aktiviteter på kveldene. Våre arbeidsdager er lange og krevende. Mange av oss bruker flere kvelder i uken til hjemmekontor. Tid til epikriser, prøvesvar, personalsamtaler, kvalitetssystemer, videreutdanning og kurs, data/vedlikehold osv kommer i tillegg til vårt vanlige pasientarbeid. Og for ikke å snakke om legevakt! Fastleger landet over betjener våre legevakter på kvelds og nattestid. Legevakt og kommunale bistillinger som vi blir pålagt, og som kommer på toppen av fastlegejobben.
Vi har stor tro på at det fortsatt er mulig å forhindre kollaps av fastlegeordningen, men ikke uten snarlig handling. Frafallet av erfarne fastleger har startet, og rekrutteringen svikter. Dette oppstår i en tid der svært mange fastleger nærmer seg pensjonsalder.
TRØNDEROPPRØRET
1. Hvem er vi?
2. Hva ønsker vi å oppnå med vårt engasjement?
3. Hva tror vi er årsak til dagens utfordringer for fastlegeordningen?
4. Hvilke tiltak er aktuelle for å bevare og styrke fastlegeordningen?
1. Hvem er vi?
Den opprinnelige gruppen har sitt utgangspunkt i 14 fastleger fra Trondheim. De fleste jobber i tillegg som universitetslektorer ved NTNU, med allmennmedisin som undervisningsfelt. NTNU er det universitetet i Norge som rekrutterer den største andelen medisinstudenter til fastlegeyrket, noe vi tror er forårsaket av det sterke fokuset på allmennmedisin gjennom studiet. Til tross for at studentene gir uttrykk for at de liker faget, ser vi nå at de likevel ikke søker på fastlegejobbene. Rekrutterings-utfordringene i Trondheim er større enn noen gang tidligere. I tillegg registrerer vi at unge etablerte fastleger slutter, og mange ytrer tanker om å forlate fastlegejobben. Med denne utviklingen er ikke fastlegeordningen bærekraftig i Trondheim, og mediadekningen har vist at dette er en nasjonal utfordring.
Alle i «Trønderopprøret» er medlemmer av fastlegeordningens «fanklubb». Vi er stolte av å være fastleger. Vårt eneste mål er at fastlegeordningen bevares og styrkes, men vi ser nå at tiden er overmoden for modernisering. En modernisering som kan gjøre fastlegejobben mer attraktiv for nåværende og kommende fastleger.
Med utgangspunkt i frustrasjon, et brennende engasjement, og en forkjærlighet for faget ble det opprettet en arbeidsgruppe. Vi ønsket å gjennomføre en analyse mht. bakgrunn/årsaker til rekrutteringssvikten/frafallet, og utkrystallisere de tiltak som kan forhindre sammenbrudd av fastlegeordningen.
2. Hva ønsker vi å oppnå med vårt engasjement?
• Bevare og styrke fastlegeordningen
• Sikre rekruttering og hindre frafall
• Bevare påvirkningskraft over egen arbeidshverdag
• Nok tid til pasientene, og de pasientrelaterte oppgavene
• Bedre arbeidsforholdene
• Hindre fragmentering av faget
• Bevare fastlegerollen som bærebjelke i helsevesenet
• Bevare næringsdrift som hovedform
• Bedre rammebetingelsene
3. Hva er årsak til at verdens beste fastlegeordning står i fare for sammenbrudd?
Vi tror det er to hovedårsaker:
Arbeidsmengden har økt betraktelig de siste 5-10 årene.
Mange opplever overbelastning. Nyutdannede leger avstår fra å søke på fastlegejobber i frykt for arbeidsmengden. Politiske føringer med målrettet overføring av oppgaver til fastleger fra andre deler av helsetjenesten er avgjørende for dagens overbelastning.
Vi har forsøkt å definere de viktigste oppgavene som har oppstått (oppgaveoverføring), eller ekspandert de siste årene:
-Oppfølging av stadig flere sykdommer/tilstander som tidligere ble fulgt av poliklinikkene/spesialisthelsetjenesten. Bla Kreftoppfølging, revmatologiske tilstander, endokrinologiske tilstander, svangerskapsrelaterte tilstander, tilstander innen rus og psykiatri.
-Økende grad av “sekretærfunksjoner”. Bestille billeddiagnostikk, lab.us osv for andre helseaktører.
-Økende oppgaver knyttet til forebyggende behandling
-Nye krav/retningslinjer fra helsemyndighetene har utvidet arbeid med eksisterende oppgaver.
-Økende tilgjengelighet – Mot pasienter og andre helseaktører, NAV, kommune osv.
-PLO (Elektroniske meldinger til hj. spl., NAV, Helseopphold)
-Medikamentoppdatering (bla multidose)
-NAV – Tidsfrister, hyppigere dokumentasjon fra lege, flere møter
-Eldrebølge – Bruker fastlegen mer, mer komplekse problemstillinger
-Nye behandlingsalternativ
-Nye utredningsalternativ
-Nye retningslinjer
-Flere fremmedspråklige og økende behov for tolketjenester -Førerkortvurderinger
-Attester, bl.a. ved reiser, skolefravær, barnevernstjenesten osv
-Private helseforsikringer og attester til forsikringsselskaper
-Økende dokumentasjonsplikt
-Økende antall epikriser osv. Bla grunnet 2. linjens økende dokumentasjonsplikt
-Laboratorietjenester for avtalespesialister
-Befolkningen bruker oss mer og stiller høyere krav
Vi mener de fleste av disse oppgavene er fastlegeoppgaver, men da må fastleger få tid og rammer til å kunne ivareta oppgavene.
Rammebetingelsene er ikke endret i takt med utgiftsøkning
– Vi opplever at det er kostbart å drive legekontor, og at det stadig blir dyrere
– Vi opplever utgiftene belastende ved fravær fra praksis ved egen sykdom, sykdom hos barn, kurs og faglig oppdatering. Dette gir økonomisk utrygghet som forhindrer at leger tør å gå inn i fastlegeyrket.
4.Hvilke tiltak er aktuelle for å bevare og styrke fastlegeordningen?
Vi er ydmyke på at det kan finnes flere alternative måter å løse utfordringene i fastlegeordningen, og vi har hatt mange løsningsforslag oppe til diskusjon i vår prosess. Gjennom vår analyse har vi endt opp med følgende forslag, med kun to punkter. To punkter som vi tror kan gi en god løsning for fastlegene med en fornuftig dreining mot kvalitet fremfor kvantitet :
TID
Hver pasient genererer mer arbeid (se punkt 3 vedr arbeidsmengde), vi trenger derfor kortere pasientlister. I vårt avtaleverk, bla normaltariffen, er det tatt høyde for revisjon av listelengde/normtall ved endring av helsetjenesten:«…Fra innføringen av fastlegeordningen er antall pasienter fastsatt til 1500 ved fulltids kurativt årsverk. Ved vurdering av om tallet skal endres skal det bl.a. legges vekt på endringer i helsetjenesten, spesielt oppgaveoverføring til fastleger, arbeidsvolum og omfanget av de arbeidsoppgaver som er eller vil bli tillagt fastlegen.» Det fremstår åpenbart at ekspansjonen av fastlegens arbeidsfelt de siste 5-10 år har medført at det ikke er forsvarlig å opprettholde et normtall på 1500 pasienter.
Gjennomsnittlige listelengde i Norge i 2016 var 1120. Til tross for dette gjennomsnittet langt under normtallet, har vi en situasjon der fastleger rapporterer om overbelastning. Selv om mange fastleger argumenterer for et langt lavere normtall enn vårt forslag, foreslår Trønderopprøret et nytt normtall på 1000 pasienter, da endringene i fastlegeordningen må gjennomføres over tid.
RAMMER
Det blir stadig dyrere å drive legekontor. Tall fra Trondheim viser at tilskudd til drift av legekontor (basistilskuddet) dekker stadig mindre andel av utgiftene. Trondheimstallene viser en underdekning på 42% for en fastlege. I tillegg til denne underdekningen kommer utgifter til pensjon, sykeforsikring, kurs, faglig oppdatering, praksislån osv. For en nyetablerte fastleger kan dette bety at de må jobbe halve måneden før de har tjent en eneste krone. All inntekt denne perioden går med til å betjene utgiftene.
I motsetning til helprivate tjenester som Aleris, Volvat osv, er vår inntekt bundet opp i et offentlig takstsystem. Dette medfører at vi ikke har anledning til å øke opp inntektene når utgiftene øker. Resultatet av dette er en økonomisk utrygghet, ved at inntekten forsvinner ved egen sykdom, barns sykdom, fravær ved kurs – og faglig oppdatering eller redusert arbeidsevne av andre årsaker. Den økonomiske uttryggheten i tjenesten forhindrer rekruttering, men også kompetanseheving og modernisering av fastlegeordningen.
Gjennomsnittlig listelengde for fastleger i Norge i 2016 (1120) gir et basistilskudd på Kr.505.120. I motsetning til fastlegene har avtalespesialister (dvs. privatpraktiserende psykiatere, indremedisinere, hud-øye- ønh leger osv) et driftstilskudd som dekker deres reelle driftskostnader. Vi mener spesialister i allmennmedisin bør ha likestilte betingelser som andre medisinutdannede spesialister, dvs. driftstilskudd som avtalespesialistene.
Fastlegekontorene er en hjørnestein i det offentlige helsetilbudet, og bør ha driftstilskudd som dekker våre reelle utgifter.
Dette vil sikre økonomisk trygghet for fastleger, og sikre et framtidsrettet økonomisk løft til drift av moderne legekontor med egnet kvalitet både mht. lokaler, utstyr og hjelpepersonell. Vår undersøkelse over driftsutgifter ved enkelte fastlegekontor i landet, viser at fastleger ved nyere legekontor i de norske byer har ca 1.000.000kr i utgifter /år. Det dyreste kontoret i vår oversikt ligger i Oslo, der legene har 1.400.000kr i utgifter/år. Samtidig vet vi også at fastleger forventer en betydelig utgiftsøkning de neste årene, bl.a forventede utgiftsøkninger til lokaler, lønn og utgifter knyttet til myndighetenes krav til utredning, behandling og tilgjengelighet.
Avtalespesialistene har følgende klasseinndelte driftstilskudd:
1) Kr. 879.084,-
2) Kr. 1.021.500,-
3) Kr. 1.309.320,-
Plassering i klasse baseres på den enkeltes behov for rom/lokaler, teknisk utstyr og hjelpepersonell.Driftstilskuddet til avtalespesialistene samsvarer godt med de reelle utgifter til fastlegene har i dag. I mange tilfeller kan det dog være dyrere å drive fastlegepraksis,da mange avtalespesialister ikke har eget laboratorium osv.
Fastlegenes arbeidstid er sannsynligvis samsvarende med avtalespesialistene. I tillegg har utviklingen av fastlegepraksisene medført at fastleger i dag har teknisk utstyr som tidligere var forbeholdt sykehus og andre spesialister, eksempelvis moderne hjerte- lunge og akuttutstyr, moderne kirurgistue, skiftestue for avansert sårbehandling, ultralyd, spirometri og flere typer blodprøver. Som likeverdige medisinutdannede spesialister, mener vi det er en selvfølge at betingelser til å gi god helsehjelp til pasientene er identiske.
Trønderopprøret ønsker en finaniseringsmodell som stimuleres til økt kvalitet både på fastlegekontorene og i pasientbehandlingen. Kvalitet og satsning må belønnes. Samtidig er det avgjørende at fastlegene beholder pasientlistene, da den kontinuerlige lege-pasient-relasjonen er selve diamanten dagens fastlegeordning. Vi ønsker derfor å fremme en kombinasjon av dagens tilskudd pr pasient (per capita), og avtalespesialistene klasseinndelte driftstilskudd som stimulerer til kvalitetsheving på legekontorene. Dette vil motivere til å ha pasientlister opp til normtallet og stimulere til modernisering av fastlegekontorene.
Fastlegenes hektiske hverdag går ut over pasientene og vi er redd for at fastlegeordningen kommer til å rakne om få år. Vi ønsker oss færre pasienter på listen og mer tid til hver pasient. Det er utfordringer med rekruttering og frafall av fastleger. Fortsetter utviklingen, går det mot kollaps!
Trønderopprøret begynte som et grasrotopprør blant fastleger som også har en lektorstilling ved medisinstudiet ved NTNU i Trondheim. Det har utviklet seg til å bli et opprør som støttes av over halvparten av landets fastleger.
Vi håper denne informasjonssiden vil være med å vise hvor viktig fastlegen er for det norske helsevesen. Det er viktig at alle som ønsker å bevare fastlegeordningen deltar på sin måte. Gjerne med å dele informasjon om denne siden til venner, kjente, poitikere osv. Informasjonssiden administreres på vår fritid. Intensjonen med siden er å informere om Trønderopprørets arbeid, og fremlegge artikler, forskning og informasjon som brukers som underlag i vårt arbeid mot ny fastlegeordning.
Hovedårsaken til opprøret blant fastlegene er at myndighetene ikke har lagt tilrette for at fastlegeordningen kunne utvikle seg i takt med den generelle utviklingen i samfunnet og helsepanoramaet. Flere eldre, stor utvikling i medisinsk teknologi med stadig flere utredningalternativer, behandlingsalternativer osv har gitt økt arbeidsbelastning. I tillegg har den teknologiske utviklingen medført at kunnskapen i befolkningen har økt, noe som har endret befolkningens forventninger til tjenesten.
For fastlegene har nok imidlertid politiske føringer med bla oppgaveoverføring fra andre deler av helsevesenet vært vel så avgjørende for dagens overbelastning. Mange fastleger er bekymret for at de ikke greier å ivareta sine pasientlister. Vi er redde for å gjøre feil, og for å ikke ha mulighet til å yte den kvaliteten vi ønsker.
Med over 2000 av landets fastleger i ryggen, vil vi uttrykke en stor frykt for at fastlegeordningen vil kollapse innen neste stortingsperiode. Vi vurderer at hovedårsaken til dagens kritiske situasjon, er at arbeidet knyttet til hver enkelt pasient har økt betraktelig. Vi opplever at arbeidsmengden knyttet til en pasientliste på 1000 pasienter i 2018, tilsvarer arbeidsmengden med en pasientliste på 1500-2000 pasienter for 10-15 år siden.
I vår undervisning av legestudentene, lærer vi dem pasientsentrert kommunikasjon. En kommunikasjonsform som øker sannsynligheten for at pasientene føler seg ivaretatt, samtidig som vi øker sannsynligheten for å avdekke sykdom. Men dette tar selvsagt tid. Dagens rammebetingelser belønner fastleger som jobber med store lister, korte konsultasjoner, og hyppige rekontakter. Vi må erkjenne at kvalitet i helsetjenesten lønner seg i lengden. Men god kvalitet krever nok tid til pasientene og de pasientrelaterte oppgaver.
Fastlegeordningen, den mest sentrale del av 1.linjetjenesten,, er grunnmuren i det norske helsevesen. Vi er portvokter inn til 2.linjetjenesten. Vi behandler opp mot 90 % av pasientene for 3,6 prosent av utgiftene. De siste årene har antall henvisninger til 2. linjetjenesten økt, noe som gir store kapasitetsutfordringer. Får fastlegene mer tid til pasientene og rammer til å gjennomføre kompetanseheving, tror vi kvaliteten og treffsikkerheten på henvisningen vil bedres.
For et helsevesen er det alltid sentralt å behandle pasientene på lavest nivå. Dvs første kontaktpunkt i helsevesenet. Dette vil alltid være billigst for samfunnet, og ofte best for pasientene. En konsultasjon hos fastlegen koster ca 3% av et leggedøgn på sykehuset. Klarer vi å behandle pasientene på fastlegekontoret vil det spare staten for enorme summer. Dette gjelder også henvisninger til poliklinisk behandling i 2. linjetjenesten. Et eksempel er at identisk livmorhalsprøve koster stat og pasient 2-3 ganger så mye hos en gynekolog som hos en fastlege.
Imidlertid er det viktig å huske at den første konsultasjonen, alltid er den aller mest krevende. Ingen utfordring er større enn å finne den syke i en uselektert populasjon. Derfor må vi sette den høyeste kompetansen i front . Skal fastlegene forbli førsteforsvarere i helsevesenet, er det avgjørende at fastlegene har oppdatert kunnskap og en håndterbar listestørrelse. Listelengden må reduseres. Vi mener 1000 pasienter (200 pasienter/kurative dag) kan være håndterbart for de fleste. Dette er dermed vårt forslag til nytt normtall/listekrav.
Vi ser at dagens fastlegeordning er spesielt utfordrende for nyetablerte fastleger og leger som rammes av sykdom. Dagens fastleger ønsker å kunne ha mulighet til å bidra i familie og med ivaretakelse av sine barn. Den kommende generasjonen med fastleger ønkser å kunne hente i barnehage og delta på aktiviteter på kveldene. Våre arbeidsdager er lange og krevende. Mange av oss bruker flere kvelder i uken til hjemmekontor. Tid til epikriser, prøvesvar, personalsamtaler, kvalitetssystemer, videreutdanning og kurs, data/vedlikehold osv kommer i tillegg til vårt vanlige pasientarbeid. Og for ikke å snakke om legevakt! Fastleger landet over betjener våre legevakter på kvelds og nattestid. Legevakt og kommunale bistillinger som vi blir pålagt, og som kommer på toppen av fastlegejobben.
Vi har stor tro på at det fortsatt er mulig å forhindre kollaps av fastlegeordningen, men ikke uten snarlig handling. Frafallet av erfarne fastleger har startet, og rekrutteringen svikter. Dette oppstår i en tid der svært mange fastleger nærmer seg pensjonsalder.
TRØNDEROPPRØRET
1. Hvem er vi?
2. Hva ønsker vi å oppnå med vårt engasjement?
3. Hva tror vi er årsak til dagens utfordringer for fastlegeordningen?
4. Hvilke tiltak er aktuelle for å bevare og styrke fastlegeordningen?
1. Hvem er vi?
Den opprinnelige gruppen har sitt utgangspunkt i 14 fastleger fra Trondheim. De fleste jobber i tillegg som universitetslektorer ved NTNU, med allmennmedisin som undervisningsfelt. NTNU er det universitetet i Norge som rekrutterer den største andelen medisinstudenter til fastlegeyrket, noe vi tror er forårsaket av det sterke fokuset på allmennmedisin gjennom studiet. Til tross for at studentene gir uttrykk for at de liker faget, ser vi nå at de likevel ikke søker på fastlegejobbene. Rekrutterings-utfordringene i Trondheim er større enn noen gang tidligere. I tillegg registrerer vi at unge etablerte fastleger slutter, og mange ytrer tanker om å forlate fastlegejobben. Med denne utviklingen er ikke fastlegeordningen bærekraftig i Trondheim, og mediadekningen har vist at dette er en nasjonal utfordring.
Alle i «Trønderopprøret» er medlemmer av fastlegeordningens «fanklubb». Vi er stolte av å være fastleger. Vårt eneste mål er at fastlegeordningen bevares og styrkes, men vi ser nå at tiden er overmoden for modernisering. En modernisering som kan gjøre fastlegejobben mer attraktiv for nåværende og kommende fastleger.
Med utgangspunkt i frustrasjon, et brennende engasjement, og en forkjærlighet for faget ble det opprettet en arbeidsgruppe. Vi ønsket å gjennomføre en analyse mht. bakgrunn/årsaker til rekrutteringssvikten/frafallet, og utkrystallisere de tiltak som kan forhindre sammenbrudd av fastlegeordningen.
2. Hva ønsker vi å oppnå med vårt engasjement?
• Bevare og styrke fastlegeordningen
• Sikre rekruttering og hindre frafall
• Bevare påvirkningskraft over egen arbeidshverdag
• Nok tid til pasientene, og de pasientrelaterte oppgavene
• Bedre arbeidsforholdene
• Hindre fragmentering av faget
• Bevare fastlegerollen som bærebjelke i helsevesenet
• Bevare næringsdrift som hovedform
• Bedre rammebetingelsene
3. Hva er årsak til at verdens beste fastlegeordning står i fare for sammenbrudd?
Vi tror det er to hovedårsaker:
Arbeidsmengden har økt betraktelig de siste 5-10 årene.
Mange opplever overbelastning. Nyutdannede leger avstår fra å søke på fastlegejobber i frykt for arbeidsmengden. Politiske føringer med målrettet overføring av oppgaver til fastleger fra andre deler av helsetjenesten er avgjørende for dagens overbelastning.
Vi har forsøkt å definere de viktigste oppgavene som har oppstått (oppgaveoverføring), eller ekspandert de siste årene:
-Oppfølging av stadig flere sykdommer/tilstander som tidligere ble fulgt av poliklinikkene/spesialisthelsetjenesten. Bla Kreftoppfølging, revmatologiske tilstander, endokrinologiske tilstander, svangerskapsrelaterte tilstander, tilstander innen rus og psykiatri.
-Økende grad av “sekretærfunksjoner”. Bestille billeddiagnostikk, lab.us osv for andre helseaktører.
-Økende oppgaver knyttet til forebyggende behandling
-Nye krav/retningslinjer fra helsemyndighetene har utvidet arbeid med eksisterende oppgaver.
-Økende tilgjengelighet – Mot pasienter og andre helseaktører, NAV, kommune osv.
-PLO (Elektroniske meldinger til hj. spl., NAV, Helseopphold)
-Medikamentoppdatering (bla multidose)
-NAV – Tidsfrister, hyppigere dokumentasjon fra lege, flere møter
-Eldrebølge – Bruker fastlegen mer, mer komplekse problemstillinger
-Nye behandlingsalternativ
-Nye utredningsalternativ
-Nye retningslinjer
-Flere fremmedspråklige og økende behov for tolketjenester -Førerkortvurderinger
-Attester, bl.a. ved reiser, skolefravær, barnevernstjenesten osv
-Private helseforsikringer og attester til forsikringsselskaper
-Økende dokumentasjonsplikt
-Økende antall epikriser osv. Bla grunnet 2. linjens økende dokumentasjonsplikt
-Laboratorietjenester for avtalespesialister
-Befolkningen bruker oss mer og stiller høyere krav
Vi mener de fleste av disse oppgavene er fastlegeoppgaver, men da må fastleger få tid og rammer til å kunne ivareta oppgavene.
Rammebetingelsene er ikke endret i takt med utgiftsøkning
– Vi opplever at det er kostbart å drive legekontor, og at det stadig blir dyrere
– Vi opplever utgiftene belastende ved fravær fra praksis ved egen sykdom, sykdom hos barn, kurs og faglig oppdatering. Dette gir økonomisk utrygghet som forhindrer at leger tør å gå inn i fastlegeyrket.
4.Hvilke tiltak er aktuelle for å bevare og styrke fastlegeordningen?
Vi er ydmyke på at det kan finnes flere alternative måter å løse utfordringene i fastlegeordningen, og vi har hatt mange løsningsforslag oppe til diskusjon i vår prosess. Gjennom vår analyse har vi endt opp med følgende forslag, med kun to punkter. To punkter som vi tror kan gi en god løsning for fastlegene med en fornuftig dreining mot kvalitet fremfor kvantitet :
TID
Hver pasient genererer mer arbeid (se punkt 3 vedr arbeidsmengde), vi trenger derfor kortere pasientlister. I vårt avtaleverk, bla normaltariffen, er det tatt høyde for revisjon av listelengde/normtall ved endring av helsetjenesten:«…Fra innføringen av fastlegeordningen er antall pasienter fastsatt til 1500 ved fulltids kurativt årsverk. Ved vurdering av om tallet skal endres skal det bl.a. legges vekt på endringer i helsetjenesten, spesielt oppgaveoverføring til fastleger, arbeidsvolum og omfanget av de arbeidsoppgaver som er eller vil bli tillagt fastlegen.» Det fremstår åpenbart at ekspansjonen av fastlegens arbeidsfelt de siste 5-10 år har medført at det ikke er forsvarlig å opprettholde et normtall på 1500 pasienter.
Gjennomsnittlige listelengde i Norge i 2016 var 1120. Til tross for dette gjennomsnittet langt under normtallet, har vi en situasjon der fastleger rapporterer om overbelastning. Selv om mange fastleger argumenterer for et langt lavere normtall enn vårt forslag, foreslår Trønderopprøret et nytt normtall på 1000 pasienter, da endringene i fastlegeordningen må gjennomføres over tid.
RAMMER
Det blir stadig dyrere å drive legekontor. Tall fra Trondheim viser at tilskudd til drift av legekontor (basistilskuddet) dekker stadig mindre andel av utgiftene. Trondheimstallene viser en underdekning på 42% for en fastlege. I tillegg til denne underdekningen kommer utgifter til pensjon, sykeforsikring, kurs, faglig oppdatering, praksislån osv. For en nyetablerte fastleger kan dette bety at de må jobbe halve måneden før de har tjent en eneste krone. All inntekt denne perioden går med til å betjene utgiftene.
I motsetning til helprivate tjenester som Aleris, Volvat osv, er vår inntekt bundet opp i et offentlig takstsystem. Dette medfører at vi ikke har anledning til å øke opp inntektene når utgiftene øker. Resultatet av dette er en økonomisk utrygghet, ved at inntekten forsvinner ved egen sykdom, barns sykdom, fravær ved kurs – og faglig oppdatering eller redusert arbeidsevne av andre årsaker. Den økonomiske uttryggheten i tjenesten forhindrer rekruttering, men også kompetanseheving og modernisering av fastlegeordningen.
Gjennomsnittlig listelengde for fastleger i Norge i 2016 (1120) gir et basistilskudd på Kr.505.120. I motsetning til fastlegene har avtalespesialister (dvs. privatpraktiserende psykiatere, indremedisinere, hud-øye- ønh leger osv) et driftstilskudd som dekker deres reelle driftskostnader. Vi mener spesialister i allmennmedisin bør ha likestilte betingelser som andre medisinutdannede spesialister, dvs. driftstilskudd som avtalespesialistene.
Fastlegekontorene er en hjørnestein i det offentlige helsetilbudet, og bør ha driftstilskudd som dekker våre reelle utgifter.
Dette vil sikre økonomisk trygghet for fastleger, og sikre et framtidsrettet økonomisk løft til drift av moderne legekontor med egnet kvalitet både mht. lokaler, utstyr og hjelpepersonell. Vår undersøkelse over driftsutgifter ved enkelte fastlegekontor i landet, viser at fastleger ved nyere legekontor i de norske byer har ca 1.000.000kr i utgifter /år. Det dyreste kontoret i vår oversikt ligger i Oslo, der legene har 1.400.000kr i utgifter/år. Samtidig vet vi også at fastleger forventer en betydelig utgiftsøkning de neste årene, bl.a forventede utgiftsøkninger til lokaler, lønn og utgifter knyttet til myndighetenes krav til utredning, behandling og tilgjengelighet.
Avtalespesialistene har følgende klasseinndelte driftstilskudd:
1) Kr. 879.084,-
2) Kr. 1.021.500,-
3) Kr. 1.309.320,-
Plassering i klasse baseres på den enkeltes behov for rom/lokaler, teknisk utstyr og hjelpepersonell.Driftstilskuddet til avtalespesialistene samsvarer godt med de reelle utgifter til fastlegene har i dag. I mange tilfeller kan det dog være dyrere å drive fastlegepraksis,da mange avtalespesialister ikke har eget laboratorium osv.
Fastlegenes arbeidstid er sannsynligvis samsvarende med avtalespesialistene. I tillegg har utviklingen av fastlegepraksisene medført at fastleger i dag har teknisk utstyr som tidligere var forbeholdt sykehus og andre spesialister, eksempelvis moderne hjerte- lunge og akuttutstyr, moderne kirurgistue, skiftestue for avansert sårbehandling, ultralyd, spirometri og flere typer blodprøver. Som likeverdige medisinutdannede spesialister, mener vi det er en selvfølge at betingelser til å gi god helsehjelp til pasientene er identiske.
Trønderopprøret ønsker en finaniseringsmodell som stimuleres til økt kvalitet både på fastlegekontorene og i pasientbehandlingen. Kvalitet og satsning må belønnes. Samtidig er det avgjørende at fastlegene beholder pasientlistene, da den kontinuerlige lege-pasient-relasjonen er selve diamanten dagens fastlegeordning. Vi ønsker derfor å fremme en kombinasjon av dagens tilskudd pr pasient (per capita), og avtalespesialistene klasseinndelte driftstilskudd som stimulerer til kvalitetsheving på legekontorene. Dette vil motivere til å ha pasientlister opp til normtallet og stimulere til modernisering av fastlegekontorene.
Figur som visualiserer vårt forslag til ny finansieringsmodell
Blinkmodellen kan utvides til et fjerde trinn (innertieren). Dette innebærer at myndighetene har mulighet til å legge føringer og stimulere til kvalitet i praksisene ved å involvere andre helseaktører. Dette kan f.eks være fysioterapeuter, sykepleier eller psykologer.
Fastlegeordningen 2.0 på Fastlegekonferansen i regi av HOD.
En jevn økning av oppgaver uten tilstrekkelig økning av fastleger eller ressurser
Figuren viser relativ økning (prosent) i antall fastleger og legeårsverk i spesialisthelsetjenesten siden 2001. Kilde: SSB og Fastlegeregisteret. Laget av fastlege Hogne Sandvik.